Den Nordiske Historiebogpris 2017

Dansk-norsk forfatterpar vinder den første, nordiske historiebogspris

”Nyskabende monografi” og ”en velskrevet og gennemgående sammenskrevet bog”. Sådan lød en del af begrundelsen for at tildele Rasmus Glenthøj, lektor ved Syddansk Universitet, og Morten Nordhagen Ottosen, førsteamanuensis ved Krigsskolen i Oslo den første nordiske historiebogspris for bogen ”1814 – krig, nederlag, frihed. Danmark-Norge under Napoleonskrigene”.

Det er Den Nordiske Historikerkomité i samarbejde med Scandinavian Journal of History, der står bag den nye bogpris, som skal øge interessen for nordisk historie. Prisen blev overrakt torsdag aften i forbindelse med Nordisk Historikermøde 2017, der samlede knap 600 historikere fra hele Norden på Aalborg Universitet. Ud over de to vindere fik også to andre forfattere hædrende omtaler for at have skrevet tankevækkende og innovative historieværk. Det drejer sig om Helle Strandgaard Jensen for bogen ”From Superman to Social Realism: Chiildren's Media and Scandinavian Childhood” og Steinar Imsen som redaktør for antologien ”Rex Insularum: The King of Norway and His 'Skattlands' as a Political System c.. 1260– c. 1450.

* * *

Den Nordiske Historiebogspris 2017 - Begrunnelse

Den Nordiske Historiebogspris deles ut for første gang i år etter et initiativ fra Den Nordiske Historikerkomité i samarbeid med Scandinavian Journal of History. Formålet med prisen er å stimulere interessen for Nordens historie. Prisen skal tildeles forfatteren av et banebrytende og innovativt historisk verk om Nordens historie utgitt i perioden siden det senest afholdte Nordiske Historikermøde, dvs. i perioden 2014–2017.

13 verk er blitt nominert av forlag og forfattere, både monografier og antologier, skandinavisk- og engelskspråklige og fra de fleste tidsperioder. Komiteen har hatt et stort og interessant arbeid med å velge ut en vinner av den nordiske historiebokprisen. I tillegg til å kåre en prisvinner, ønsker komiteen å gi hederlig omtale til to av de andre nominerte bøkene:

Den første hedersomtalen går til et relativ utypisk historieverk som kaster et friskt transnasjonalt og internasjonalt blikk på nyere skandinavisk barne- og mediehistorie.

Boken er en undersøkelse av hvordan den offentlige debatten om fiksjon for barn i medier utviklet seg i de tre skandinaviske land under den kalde krigen. Analysen bidrar med nye historiske perspektiver på den nordiske velferdsstatens ideologiske fundament og verdier, og løfter fortjenestefullt fram hvor betydningsfullt medietilbudet for barn ble ansett å være for samfunnets framtid. I boken ses det fordomsfritt på både public service og kommersielle medier, og undersøkelsen følger kronologisk 50-tallets amerikaniserte superhelter, 60- og 70-tallets politiske radikalisering og sosialrealisme, fram til 1980-tallets nye vinder. Det er med andre ord snakk om Helle Strandgaard Jensens bok, From Superman to Social Realism: Chiildren's Media and Scandinavian Childhood, utgitt på John Benjamins Publishing Company i serien Children’s Literature, Culture, and Cognition i 2017, som en videreutvikling av forfatterens PhD-avhandling.

Den andre hedersomtalen går til en omfattende, gjennomillustrert og bokstavelig talt tung antologi om perioden 1250–1450 sentrert rundt det såkalte ‘Norgesveldet’, eller ‘Norgessamveldet’ som er en av bokens konklusjoner. Verket har et klart nordisk perspektiv, en gjennomarbeidet redaksjon og et ambisiøst, helhetlig og samlet grep om sitt tema. Geografisk strekker boken seg fra Grønland i vest til Russland i øst, samt sørover til de britiske øyer og Tyskland. Fokus er på det norske kongerikets politiske historie sett ut i fra det middelalderlige riket, med vekt på dets relasjon til de nordatlantiske øyer og til de skandinaviske grenseområdene i nord og øst. En interessant sammenligning, som styrker den nordiske dimensjonen, blir gjort med det danske og svenske kongeriket på samme tid. Professor Steinar Imsen er redaktør og har skrevet innledning og avslutning i antologien, som er et resultatet av et stort transnasjonalt prosjekt. Tittelen er Rex Insularum: The King of Norway and His 'Skattlands' as a Political System, C. 1260– C. 1450, utgitt på Fagbokforlaget i 2014.

Helle Strandgaard Jensen og Steinar Imsen – som redaktør på vegne av i alt 10 bidragsytere – får komiteens hederlige omtale for tankevekkende og innovative nordiske historieverk.

Den klare vinneren av den første nordiske historiebokprisen er en ruvende og nyskapende monografi.

Til tross for sin tematiske og tidsmessige avgrensning, og forfatternes saklige argumentasjon, blottet for spekulasjoner, byr dette verket implisitt på en tankevekkende leksjon i Nordens sikkerhetspolitiske situasjon i et lengre tidsperspektiv. Boken er post-nasjonalistisk og transnasjonal, samtidig som den genuint strever etter å forstå logikken hos de ulike (riktignok nesten utelukkende mannlige) aktørene.

Det er en velskrevet, og gjennomgående samskrevet bok, basert på de to forfatternes forskning over tid, som igjen bygger videre på de siste 20 års forskning i Norden – om Nordens nyere historie. I tillegg trekkes nyere internasjonal forskningslitteratur aktivt inn. Forfatterne har kunnet trekke veksler på en rekke større forskningsprosjekter i de nordiske landene de siste årene, flere av dem relatert til de siste års jubileer, som 100-årsjubileet for den norsk-svenske unionsoppløsningen i 2005, 200-årsjubileet for den svensk-finske skilsmissen i 2009 og 200-årsjubileet for den dansk-norske skilsmissen og den norske Grunnloven i 2014. Denne boken inngår som et viktig bidrag til det siste jubileet, både i Danmark og Norge, og viderefører den transnasjonale og tverrfaglige tradisjonen som er blitt fremdyrket gjennom disse prosjektene.

Utgivelsen av denne boken – eller rettere sagt disse bøkene – er i seg selv både transnasjonal og internasjonal – den utgis både i en dansk og en norsk versjon (i et samarbeid mellom forlagene Gads og Spartacus), som gjennomillustrerte praktbøker for et historieinteressert publikum. Det er med andre ord snakk om boken 1814 – krig, nederlag, frihed. Danmark-Norge under Napoleonskrigene, utgitt i København og i Oslo i 2014.

Boken ble imidlertid først utgitt i en engelsk versjon samme år, Experiences of War and Nationality in Denmark and Norway, 1807–1815, i Palgrave  Macmillans serie War, Culture and Society, 1750–1850, med den eksplisitte begrunnelse at det foreligger lite engelskspråklig nyere forskningsbasert litteratur om denne perioden sett fra et skandinavisk perspektiv. Boken er et viktig og innovativt eksempel på at det godt kan kombineres å publisere internasjonalt om Norden – som bidrag til en internasjonal forskningsdiskusjon – og å utgi bøker for et bredere hjemmemarked, endog et felles skandinavisk hjemmemarked.

Forfatterne er de to relativt unge historikerne, Rasmus Glenthøj, lektor ved Syddansk Universitet og Morten Nordhagen Ottosen, førsteamanuensis ved Krigsskolen i Oslo.

Bokens overskrift – med 1814 som blikkfang – spiller på jubileumsinteressen, men er ikke riktig dekkende for bokens innhold. Boken spenner opp et bredt lerret og en vid kontekst – både nordisk og internasjonalt – særlig for perioden 1807 til 1814, men også med linjer framover i tid. Det er særlig Danmark og Norge som står i fokus, mens den svenske politikken ganske gjennomgående trekkes inn. For alle tre land, som for Norden generelt, var årene rundt 1814 av avgjørende betydning. Det gjelder for Europa for øvrig, og den europeiske rammen er også tydelig til stede i boken.

Historien om dette året og denne perioden er i regelen blitt fortalt ut fra nasjonale narrativer og har i begrenset grad blitt systematisk studert med en grunnleggende transnasjonal, skandinavisk tilnærming. Dette er ulike nasjonale historier, men også en felles nordisk historie. De jevnlige europeiske utblikkene i boka bidrar til å skrive den nordiske historien inn i den større konteksten den var en integrert del av.

Begivenhetene disse årene forklares ved å trekker inn ulike perspektiver som på hver sine måter belyser hendelsene – fra det storpolitiske, diplomatiske og militære, til økonomi, sosiale forhold, identiteter, verdier og symboler.

Boken er utstyrt med sluttnoter i moderate mengder, en innholdsrik litteraturliste og med et person- og stedsregister som viser bredden i bokens innholdsmessige nedslagsfelt – fra Brasil via Berlin til Biri, fra Gillinghams Bay via Gråbrødre Torv til Göteborg, fra Malthus via Murat til Mörner.

Den første nordiske historiebokprisen går til Rasmus Glenthøj og Morten Nordhagen Ottosen.


Bedømmelseskomiteen for den nordiske historiebokprisen

Peter Stadius, Centre for Nordic Studies (CENS), University of Helsinki, Finland

Ruth Hemstad, The National Library of Norway/Department of Archaeology, Conservation and History, University of Oslo, Norway

Hrefna Róbertsdóttir, The National Archives of Iceland, Reykjavik    

* * *

Formålet med Den Nordiske Historiebogspris er at stimulere interessen for Nordens historie. Prisen vil blive tildelt forfatteren af det mest banebrydende og innovative historiske værk om Nordens historie udgivet i perioden siden det senest afholdte Nordisk Historikermøde, dvs. i perioden 2014-2017.

Prisen er indstiftet på foranledning af Den Nordiske Historikerkomité, som består af repræsentanter for de nationale historiske foreninger, i samarbejde med Scandinavian Journal of History. Forfattere og forlag har frem til maj 2017 kunnet nominere bøger om nordisk historie. Nordisk historie defineres i denne forbindelse som Nordens historie (eller sagt på en anden måde: historiske værker om et enkelt nordisk land er ikke kommet i betragtning) og der har ikke været begrænsninger med hensyn til emner eller historiske perioder. Både monografier og antologier har kunnet indsendes og bøger skrevet på de nordiske sprog eller på engelsk, tysk eller fransk.

Der var ved deadline indstillet 13 værker.

Bedømmelseskomiteen består af:

  • Peter Stadius, The Centre for Nordic Studies (CENS), Helsinki Universitet, Finland
     
  • Ruth Hemstad, Nasjonalbiblioteket/Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, Norge 
     
  • Hrefna Róbertsdóttir, Þjóðskjalasafn Íslands (The National Archives of Iceland)

#nhm2017